Foto av fugler i det fri
Bjørkefink (Fringilla montifringilla)
Bjørkefink - Arten hekker over hele Norge og østover gjennom Russland og hele Sibir til breddene langs hele Gulehavet.
I Norge er den mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl, som av og til også kan overvintre langs kyststripen av Norge.
Ellers overvintrer den stort sett et lite stykke sør for hekkeområdene i hele sin utbredelse.
Tekst kilde:Miljolare
Foto sted. Urstabbveien
Ærfugl (Somateria mollissima)
Ærfugl er en stor kystbunden overflatebeitende sjøfugl i slekten Somateria og inngår i delgruppen fiskender (Mergini), som tilhører i andefamilien (Anatidae). Ærfugl er den fysisk største dykkanden i Norge. Seks underarter blir normalt anerkjent.
Blåmeis (Cyanistes caeruleus)
Blåmeis er en art i meisefamilien og en av våre minste meiser. Blåmeis er vanlig i lavlandet nord til Finnmark, og finnes ofte på fuglebrettet.
Den er lett gjenkjennelig med den lyseblå fargen på hodet, vingene og stjerten, og på hvite kinn med blåsvart stripe gjennom øyet. Undersiden er gul med antydning til svart bryststripe.
Tekst kilde:Miljolare
Foto sted: Urstabbveien
Bokfinken (Eurasian chaffinch)
Bokfinken er cirka 15 centimeter lang. Hannen har gråblå hette og nakke, kastanjebrun rygg og rødbrun underside, men om høsten og vinteren er hetten brunere.
Hunnen og ungfuglene er nokså ensfarget gråbrune bortsett fra vingene, som hos begge kjønn er nesten svarte med to markerte hvite bånd. Begge kjønn har grønn overgump, mens slektningen bjørkefink har hvit.
Tekst kilde:Miljolare
Foto sted: Urstabbveien
Brevdue (Columba livia)
Brevdue er tamme former av arten klippedue som tradisjonelt ble brukt til å sende meldinger. Nå drives avl av brevduer til brevduesport, kappflyvning mellom dresserte duer. Brevduer og andre rømte tamduer er opphav til byduer.
Brevduer har en særlig utviklet evne til å finne hjem; de kan på hjemflukten fly opptil 1000 km med en gjennomsnittshastighet på en kilometer per minutt. Brevduer flyr ikke om natten og ikke i dårlig vær. Meldingen skrives på tynt papir eller lignende, som vanligvis legges i en lett kapsel som festes til brevduens ben.
Tekst kilde:Miljolare
Dompap (Pyrrhula pyrrhula)
Dompap er en art i slekten dompaper som inngår i finkefamilien. Den er vanlig i den palearktiske sone, unntatt i de nordligste og sørligste områdene. Arten ble tidligere regnet som konspesifikk med asordompap (P. murina), men disse er nå delt i hver sin art. Ni underarter aksepteres, hvorav nominatformen (P. p. pyrrhula) er vanlig her hjemme. Ifølge IUCNs rødliste er arten livskraftig.
I Norge er dompapen ikonisk og ofte motiv i vinterlige bilder, spesielt for juletiden. Det finnes tallrike julekort der dompapen er et sentralt innslag. Likeledes er arten et ofte benyttet innslag på ulike typer julepynt, herunder også juleplatter og krystallfigurer.
Tekst kilde:Wikipedia
Foto sted: Urstabbveien
Fjellrype (Lagopus muta)
Fjellrype er en art i fasanfamilien, der de inngår i gruppen skoghøns og slekten ryper Fjellrype blir også tidvis kalt fjellskarv og skarvrype.
Den naturlige utbredelsen er arktisk og alpin tundra i Palearktis. Arten er svært polytypisk og ulike autoriteter regner med så mange som 24–30 underarter.
I Norge dominerer nominatformen, som ellers også er utbredt i Nord-Sverige, Nord-Finland og på Kolahalvøya.
Flaggspett (Dendrocopos major)
Flaggspett er en fugleart i spettefamilien
Den er den mest tallrike og videst utbredte av alle spetter i Europa, og mangler bare nord i Fennoskandia, Irland og Island. I alt finnes 15 europeiske underarter.
Flaggspetten er mange barns favoritt, med grunn
En freidig liten fugl som gjerne kommer på besøk på foringsplassen, med underholdende oppførsel og lett gjenkjennelig utseende. Tekst kilde:Miljolare
Foto sted: Urstabbveien
Gjøk (Cuculus canorus)
Gjøk er en fugleart i underfamilien parasittiske gjøker, som tilhører gjøkfamilien. Den er en sommergjest som kan påtreffes i hele Norge.Grågås (Anser anser)
Grågås dag hekker langs hele norskekysten, i Sør-Norge også ved næringsrike innsjøer i lavlandet
Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i Fastlands-Norge. Med et vingespenn på 149–180 centimeter og en vekt på 3–4,5 kilo er grågåsa den største og tyngste av de gråbrune gjessene.Tekst kilde:Miljolare
Foto sted: Brønnøysund