Sagnet om Torghatten

TorghattenTorghattenVågakallen og Sulitjelmakongen hadde hver sine sorger. Den første hadde sønnen Hestmannen som var ulydig, og den andre 8 viltre døtre. Sulitjelmakongen var streng og nektet døtrene å være ute. Da han sovnet en kveld, lurte de seg allikevel ut. De ville ned til kysten for å danse og bade i måneskinnet. Hestmannen så søstrene bade i sjøen ved Landegode.

 

Han ble forelsket i Lekamøya og bestemte seg for å røve henne samme natt. I full rustning og med flagrede kappe om skuldrene jager han sørover i et vilt midnattsritt. De badende søstrene får øye på han og tar på flukt sørover alt de orker. Utmattet gir De syv søstre opp og kaster seg ned på øya Alsten mens den eldste flykter videre. I et veldig sprang hopper hun over Velfjord til Brønnøy akkurat som røveren nærmer seg polarsirkelen. Nå blir det håpløst for Hestmannen. Han ser at han ikke kan nå henne igjen.

 

Da bestemmer han seg for at i stedet for at hun skulle slippe unna vil han se henne død. Omkring i fjellene sitter trollene og følger med i spenning på den ville jakten. Kongen i Sømnafjellet ved Brønnøysund – Skarsfjellgubben – sitter også oppe og ser fram under hattebremmen på det som foregår mens dagen tar til å gi skyene et gyllent skjær.

 

Når Skarsfjellgubben ser at Hestmannen tar etter buen sin kaster han hatten i veien akkurat idet pilen er på vei mot Lekamøya. Pilen traff hatten og den falt ned på Torget rett sør for Brønnøysund med et stort hull igjennom, mens pilen endret retning og falt ned i havet ved Vikna. Lekamøya tok et kjempehopp og landet på Leka. Der snublet hun og mistet møssmørdunken som hun bar med seg .

 

Møssmøret rant ut over fjellene på nordvestsiden av Leka . Derav den gule fargen på fjellene. Lekamøya kom seg til sørspissen av Leka før sola rand og alle ble til stein, og kan ses den dag i dag.

 

Lekamøya på fart sørover, står som en liten tind og sees når en reiser langs Lekafjorden.
Torghatten – med det markerte hullet – er et kjent fjell og seilingsmerke sør for Brønnøysund.
De syv søstre sitter sammen og ser utover Sandnessjøen og omegn.
Hestmannen står på øya Hestmannøy som ligger rett under polarsirkelen.
Sulitjelmakongen troner høyt inne ved svenskegrensen innerst i Salten.
Vågakallen vokter sine rikdommer ved Henningsvær i Lofoten.

 

Den norske filosofen og botanikeren Nicolai Lund(1814-1847) reiste i Nord-Norge i 1841. Han har gjengitt sagnet på denne måten:

Hestmanden var en Jette, der forelskede sig i en fager Jettemø og bestormede hende med sin raae Elskov. Men Møen afskyede den grumme Elsker, og flygtede hemmelig til Lekøen. Da harmedes Jettens grumme Hjerte, og med forsmaaet Kjærligheds Raseri bestiger han sin Ganger og spender Buen mod den stakkars Flygtende, som endnu stod ubeskyttet paa Lekøen i det dæmrende Stjernelys. 

 

Pilen fløi igjennem Torghatten med ustandset Fart mod Møen; men Nornerne forbarmede sig og forvandlede hende til Steen, endnu før Pilens skarpe Odd berørte hendes Legeme. Men Møen skuer endnu den Dag i dag med forfærdet Blikk mod sin grusomme Elsker, der selv forvandlet ved en retfærdig Skjæbne til Steen, harmfuld vender Blikket mod hende, der undfløi hans Favntag. Men Pilen prellede tilbage, og sees endnu paa en nærliggende Øe. Saaledes lyder Sagnet.


Copyright © 2014. All Rights Reserved.