Brønnøys nærhet til sjøen påvirker vårt klima. I forhold til breddegraden er vintrene svært milde og våren kommer tidlig.

Bare februar måned har i gjennomsnitt minusgrader  -0,8 grader celsiusi perioden 1931-1960. Gradestokken viste 0,7 i januar, – 0,8 i februar, 0,7 i mars; 3,8 i april, 7,4 i mai, 10,4 i juni, 13,8 i juli, 13,5 i august, 10,6 i september, 6,5 i oktober, 3,3 i november, 1,3 i desember. I perioden 1961-1990 er det tre måneder med gjennomsnitt minusgrader: –0,1 i desember, –1,1 i januarog –0,6 i februar. Som den foregående 30-årsperioden er juli og august de varmeste med 13,1 og 13,0 grader celsius.

Ut fra tilgjengelig værstatistikk har Brønnøysund et årsgjennomsnitt på 5,8 grader i perioden 1931-1960, mens temperaturnormalen 1961-1990  er på 5,6 grader.

Erfaringsmessig er mai den måneden som har minst nedbør, mens oktober har tre gang så mye. ”Normal nedbørsmengde i mm, månedsvis 1931-1960” viser følgende tall for Brønnøysund: 115 i januar, 108 i februar, 117 i mars, 87 i april, 66 i mai, 90 i juni, 103 i juli, 99 i august, 143 i september, 186 i oktober, 107 i november, 123 i desember.  I perioden 1961-1990 er det fortsatt mai som har minst nedbør (66 mm) og oktober mest (192 mm). Brønnøysund har en gjennomsnittlig nedbørsmengde på 1345 mm pr. år i perioden 1931-1960, mens nedbørnormalen 1961-1990 er på 1510 mm pr. år.

Vindforholdene varierer med årstiden. I november, desember, januar, februar og mars er øst hovedvindretningen i Brønnøysund. Denne er ofte svak vind eller lett bris. De sterkeste vindene kommer oftest fra sektoren vest til nord.  I mai, juni, juli og august er nord hovedretningen med ofte lett bris. Dette gir ofte klart vær, men øker behovet for vindskjerm for å nyte sola. Også vind fra øst gir ofte godt vær i Brønnøysund. April er en overgangsmåned med to like hyppige vindretninger, nord og øst. September og oktober har ofte vind fra alle retninger, men sjelden nordavind.  (Bygger på tre daglige vindobservasjoner 1956-1965).

Disse hovedbildene av klimaet i Brønnøysund kan for enkelte deler av kommunen endres av den lokale topografi og beliggenhet, og dermed kan vise store ulikheter.  Vi ser dette i Velfjordområdet der det er mer innlandsklima med kaldere vinter og varmere sommer. Når vi kommer enda lengre inn i landet, øst til nabokommunen Grane, får vi som regel snørik vinter. Vi har ellers mye å takke Golfstrømmens undersjøiske ”blodomløp” for.