Sagn og fortellinger om Torget

"Sagnet om Heming, Norges ypperste bueskytter, skiløper og svømmer, kan være nedtegnet første gang i 1100-tallet av en angelsaksisk klerk ved Knutskirken i Harm, vi vet det ikke.

 

Men sagnet fór langs pilegrimsveiene og gjenfinnes i sagnet om Wilhelm Tell. Det handler om Heming på Torgar, som slo Harald Hårdråde i alle idretter. Sagnet lever fremdeles i folkeviser i Norge, på Færøyene, i en skotsk ballade, og finnes nedtegnet i Flateyar- og Hauksboken.

Egils saga forteller, at Torgar var et mektig høvdingsete da vikingtiden tok til. Det vitner navn som Trellnes og Trellvik i Harmfjorden om. Egils saga beretter om den kvinnekjære herse Bjørgulv, om sønnen Brynjulv, Harald Hårfagres lendmann. Gift med Helga, Torolv Kveldulvsons søskenbarn, og om deres sønn Bård, som ble gift med Sigrid fra Sandnes og falt ved Hafrsfjord i år 900.

 

Sigrid ble samme år gift med Torolv Kveldulvson, som overtok Torgar og året etter holdt stort gjestebud for Harald Hårfagre. Ved avskjeden ga han kongen et fullt utrustet drakeskip. Da kongen drepte Torolv Kveldulvson på Sandnes i 905, ble den barnløse Sigrid tredje gang gift med Torolvs morbror, Øyvind Lambe, og deres sønnesønn var Øyvind Skaldaspiller, som døde i 990.

Skaldens sønn Hårek, som ble drept i Nidaros 1036, slo seg ned på Tjøtta, som ble overtatt av sønnen, Einar Fluga, - Harald Hårdrådes gode venn, og deretter av hans sønn Ketil Fluga.

Da Olav Kyrre vendte hjem til Norge i 1067, hadde han med seg sine venner Ketil og Skule, sønner av jarlen i York. Ketil ble ættfar til den nye Torgarætten og det er grunn til å tro, at han ble gift med datter av Einar Fluga på Tjøtta, som var kongens sysselmann i Hålogaland. Ketil bygget Knutskirken i Harm, som ble reist i anglo-normannisk stil i år 1100, men forsenkede stjerner i kleberstein over portaler og vinduer, og med Ketils tremenning, - St. Knut, som vernehelgen. Ruinene står ennå ved leidangsberget på Tilrem.

 

Sønnen synes oppkalt etter Ketils mostermann Viljam Erobreren, - Englands konge, et navn som stadig går igjen i Torgarætten. Viljam Skinnare av Torgar ble drept på Sømna av Magnus Blinde i 1139. En annen Viljam av Torgar falt ved Fimreite i 1184, sammen med Ketil Fluga av Tjøtta. En tredje Viljam av Torgar falt i Oslo på hertug Skules side i 1240, og en fjerde Viljam av Torgar var kongens sendemann til Skottland i 1292.

Lagmannen i Hålogaland opptok prov på Torgar 1334 om de kostbarheter fru Cecilie Håkonsdatter hadde fått, dels av sin avdøde ektefelle Erik Viljamson i Torgar, da denne to år tidligere rømte landet, og dels av andre. Blant klenodiene nevnes en gullring hun hadde fått av hertuginne Ingeborg. Cecilie tilhørte Boltætten, antas født 1310 og døde i Nonneseter kloster i 1393, hvor hun hadde tatt sløret.

 

Kolbein Viljamson ga Sømnes til Norges eldste kloster, dominikanerklosteret på Munkholmen, og Brynhild Kolbeinsdatter solgte endelig Torget til erkebiskopen omkring 1427. Erkebiskopen overlot Torget til sine setesveiner, ofte nære slektninger, og noen kjenner vi ved navn, nemlig Torstein Kuse, gift med Anngerd Arnedatter på Torget, og deres sønn Arne Kuse, gift med Anne på Torget.

 

I tiden 1537 - 1666 var Torget krongods tillagt Helgelands lensherrer, men som regel drevet av deres fogder. Sin glanstid i denne periode fikk godset, da Helgelands lensherre Aksel Gyntersberg tok opphold på Torget. Her døde hans mor Kristin Lauritzdatter Foss 27. februar 1569, enke etter Henrik Gyntersberg, og her døde hans hustru Kristin Trondsdatter Benkestokk 21. februar 1572. Deres epitafier med 16 anevåpen hang i Brønnøy kirke til brannen i 1772. De siste årene var Aksel Gyntersberg fogd på Helgeland under den nye lensherre og døde i 1588. Til Gyntersbergs svigersønner hørte kaperen Magnus Heinesøn, som ble halshugget i København 1589, men hederlig begravet i Ørslev Kloster 1590, hvor hans grav og epitafium ennå finnes.

 

Etter 1660, da krongodset ble solgt, fortsatte Torget som fogdegård og her bodde Peter Angell og sønnen Peder Broch Angell fra 1708 - 1751. Da var gården delt i to bruk, indre og ytre Torget. Den yngste delen, Ytre Torget, ble i tiden 1755 - 1767 bebodd av amtsmannen over Nordlandene Hans Hagerup. Seinere gikk Torget over til Angellstiftelsen og endte i bondebruk. All bebyggelse fra gammel tid er brent og borte. Det gamle høvdingsete har ingen oldtidsminner.

Kilde: Heftet "Torghatten via Brønnøysund", 1959, av Einar Høvding