Kort oversikt over Brønnøy`s historie

1240  Hertug Skules menn røver skute og dreper innbyggerne I Brønnøy
1321 Prest fra Brønnøy tilstede på kirkemøte
1701 Presten og hans familie på 10 de eneste i Brønnøysund.
1723 70 tiendeytere, innerster og husmenn tilfører kirken
1730 9 jekter i vinteropplag på Masterberget
1770 Kirka i Brønnøysund brenner
1801 44 innbyggere fordelt på 6 familier
1800-1830 Frøkenosen får navn etter prestedatter
1800-1830 Innflyttere kommer fra Østlandet, Trøndelag og Jämtland
1838 Første besøk av dampskip - "PRINS GUSTAV", anløper og presten er gods- og  postekspeditør
1840 Det kommer lege, medisinutsalg, telegraf - senere lensmann
1850 Brønnøysund blir landfast ved gjenfylling av Salhus-valen
1866 Kirka brenner på nytt, bygd opp igjen i 1870 (prestenaustet benyttes i mellomtiden til gudstjeneste).
1866 Brønnøysund har nå 28 bebodde hus
1878 TTS dannes for å ta seg av økende trafikk (sete på Kvaløya fram til 1915) Ennå har ikke Brønnøysund pekt seg ut som senter for distriktet Mesteparten av handelen på Kvaløya
1887 Prost Kielland lager plan for "byen" 38 eiendommer skilles ut fra prestegarden på Masterberget
1888 "Nord" og Sørbyen knyttes sammen ved at brua over Frøkenosen bygges 5 hus i Brønnøyvika
1890 Tre hussamlinger i distriktet, Brønnøysund 37, Tilrem 21 og Trælnes 26 (Lilletorgnes 17 og Stortorgnes 17)
  Quale bygger ny kai (kullager) på Kvaløya
  Den første kvartalsstrukturen tar form på Masterberget
1893 Hurtigruta kommer og Brønnøysund velges som anløpsted (Markant vendepunkt i Brønnøysund historie) Det var på denne tiden 2 hovedferdselsåre på Brønnøysund halvøya - fra almenningkai på Masterberget til Lenninga og - fra Hovøya, øst for Svarthopen, kryss ved "Tuberkulosehjemmet" og gjennom nordbyen over Salhusvalen Forslag om å bygge vei fra dampskipskaia til kirkebakken nedstemt i herredsstyret.
1896 Brønnøysund skilt ut som egen brann- og bygn. kommune
1900 Flere forretninger, øl og vinsalg, 2 hoteller, 2 leger,2 sakførere Sørbyen er omtrent ferdig utbygd
1900 Byggevirksomheten tar seg kraftig opp det bygges langs Storgata i Brønnøyvika og Stranda
1911 Bestemmer herredsstyret at den nye dampskipskaia skal bygges i Brønnøyvika. A.s Brønnøykai dannes i sørbyen for å tale bydelens sak.
1912 Veien mellom Straumsneset og kaia i Bronnøyvika ferdig
1915 Brønnøysund får postkontor, tollstasjon, sorenskriver og havnekontor, folkebad og Tuberkuløsehjem
* Lysverket kom i drift
* Kredittbanken dannes
* TTS flyttes fra Kvaløya 1920 ,Brønnøysund Avis og bokhandel starter opp Innbyggertallet fordobles mellom 1900 og 1910 (305-650) Fordobles igjen til 1930 (805-1255)
1918 Brønnøysund får egen forretningsbank.
1923 Etter misnøye innen byen med ant. rep. i herredsstyret for fordeling av midlene blir Brønnøysund utskilt som engen bykommune (byvåpen)
- Ny folkeskole bygges - Torvet og Schrøders plass opparbeides
- Hovedkloakken nedlegges og gatenettet utvides
- Byen blir kartlagt og oppmalt
1931 I Velfjord blir det avdekket ei større smugleraffære - 3400 liter sprit blir beslaglagt. Hovedmannen stikker av med hurtigruta.
1935 Nybrua over Frøkenosen bygges
1949 På Helgeland er det et usedvanlig rikt størjefiske
1952 Det nye Sør-Helgeland meieri i Brønnøysund starter produksjonen
1963 Helgeland kan ta i bruk det nye slakteriet i Brønnøysund
1964 Sammenslåing til storkommune Brønnøy, og mister sin status som by.
1968 Brønnøysund får kortbaneflyplass
1977 Sømna blir utskilt som egen kommune igjen.
1980 Brønnøysundregistrene ble etablert først med Løsøreregisteret som er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre.
1987 Den nye tverrforbindelsen på Sør-Helgeland, Tosenveien, mellom Brønnøysund og Grane på E 6, blir åpnet
1988

BRØNNØY FÅR KOMMUNEVÅPEN

Betegnelse på kommunevåpen: Seilingsgrind.
Farger: På gull bunn en svart seilingsgrind.
Tegnet av: Grafiker Rolf Tidemann, Brønnøysund.

Kommunal godkjenning: 12.11.1987 (K.sak 149/87).
Riksarkivets forhåndsgodkjenning: 21.04.1987.
Statlig godkjenning: fastsatt ved kgl.res. av 20.05.1988.

Forskrifter for bruk: Brønnøy kommunestyre, 14.12.1990 (K.sak 174/90).

1997 Kystpartiet får inn en representant på Stortinget ved høstens valg. Det er Steinar Bastesen som nå kan møte på Løvebakken for det nye partiet. Bastesen får to perioder på tinget, men blir kastet ved valget i 2005
2000 (19.06.00). får Brønnøysund sin by status tilbake.
2006 Norges geografiske midtpunkt 
Nå er det slått fast en gang for alle. Brønnøysund er Norges geografiske midtpunkt
Norges Geografiske Oppmåling har nemlig funnet ut at det er like lang fra Brønnøysund - Nordkapp som Brønnøysund - Lindesnes, 840 kilometer. Under Kystens dag fredag avduket statssekretær Vidar Ulriksen steinen som markerer dette.
2014 Helgeland Samvirkeslakteri AS  Konkurs (ble stiftet i mars 2005 som en reaksjon på at Gilde vedtok å legge ned sitt slakteri i Brønnøysund)