Brønnøy navnet

BuholmenBuholmenBrønnøy-navnet har gjennom århundrer vært knyttet til den kirkelige og rettslige ordning i vårt distrikt. Navnets første ledd skal komme av det norrønt/gammelnorske ”brunnr”, som betyr ”oppkomme” eller ”kilde”. I Brønnøysund er det faktisk en rekke slike kilder eller oppkommer.

Vi har blant annet navn som ”Doktorkilden” og ”Kildeveien”. Navnet ”Brønnøy” finnes flere steder langs kysten (Asker, Skåtøy, Vikna, og Hellingvær m.fl), og hadde den funksjon at sjøfarende visste at det på disse øyene fantes drikkevann. En annen forklaring på navnet har vært brune øyer.

Navnets andre ledd ”øy” kommer fra den tid da Brønnøy var ei virkelig øy. Da sjøen gikk over Salhusvalen, både på flo og fjære. Rundt 1840, da sjøen bare gikk over valen på flo, var det snakk om å grave en kanal mellom sundet og Trælvikosen for å lette båttrafikken, uten at dette ble gjort.
Fra 1850 regner vi Brønnøysund som landfast, og ved dagens Statoil-stasjon og Rema-butikk har det blitt påfylt mer og mer masse. I dag framstår Brønnøysund som en lang tange eller som en halvøy.

Brønnøysund sett fra MofjelletBrønnøysund sett fra MofjelletBrønnøy har i 7-800 år vært et samlende begrep, riktignok med noe varierende geografisk utbredelse og med noe varierende skrivemåte. I 1334 ble Brønnøy skrevet ”Brunney”.

Fra formannskapslovens ikrafttreden i 1838 og fram til i dag har Brønnøy (Brønnø) eksistert uavbrutt som kommunenavn. I 1875 ble Velfjord utskilt som eget herred, i 1900 Vik, og i 1923 Brønnøysund. Disse kommunene ble igjen slått sammen i 1964 under navnet Brønnøy.


Vi ser av debatten om navnevalg i 1963 at kommunenavnet Sømna fikk størst oppslutning med 30 av 68 stemmer, mens Brønnøy fikk bare 22 av 68 stemmer. Om representantene angret seg eller om det var departementet som reddet kommunenavnet Brønnøy skal være uskrevet.

Før sammenslåingen i 1964 hadde storkommunen igjen fått navnet Brønnøy. Fortsatt, 40 år etter, står navnet Brønnøy svært sterkt med en omfattende bruksfrekvens i skrift og tale.

I 2001 kom det en henvendelse til Brønnøy kommune med ønske angående ”Folkeavstemning om kommunenavn”. Initiativtakeren framla flere argumenter for at Brønnøysund bør være det nye kommunenavnet. Endringer av samfunnsstruktur, som for eksempel kommunikasjoner, kan endre folks holdninger til et stedsnavn. Et stedsnavn kan også med tiden bli et områdenavn.

M.s Kong Harald ved kaiM.s Kong Harald ved kaiBrønnøysund sin betydning som senter har blitt styrket siden 1963. Identitetsbærende tendenser – som blant annet befolkningsøkning, flyplass,

Brønnøysundregistrene, satsing på reiseliv, gjenkjennelse av navnet via fjernsynets værmelding, og generelle sentraliseringstendenser - gjør at en større del av befolkningen sannsynligvis identifiserer seg med Brønnøysund.

Også ved markedsføring av kommunen kan det være lettere å bruke bare ett navn, det som er mest kjent utenfor regionen.
I historisksammenheng har ikke Brønnøysund vært noe områdenavn.

 

Brønnøysund har først og fremst vært ”et trangt sund” der sjøfarende hadde kort vei til vann. Og Brønnøy eller Brønnøysund har vært kirkested i 7-800 år og sete for Brønnøypresten ”og hans familie på ti” (som det står skrevet fra året 1701).

På slutten av 1800-tallet vokste tettstedet frem og Brønnøysund ble egen kommune i 1923. Da navnet på storkommunen skulle drøftes, før sammenslåing av fire kommuner i 1964, fikk Brønnøysund bare 15 av 68 stemmer (selv om det var 21 representanter fra Brønnøysund som deltok på fellesmøte).

I sakens vurdering står det blant annet: Skal bynavnet velges så bør det også ha en tydelig symbolverdi og at fokus settes på senterets gode kvaliteter i samspill med omegn.

Det bør vel nevnes at de tre andre regionsenterene på Helgeland også har forskjellig navn på by og kommune. Ut fra dette kan det både være saklig grunn til å velge navnet Brønnøysund, men som tidligere nevnt - finnes det også en rekke grunner for å beholde kommunenavnet Brønnøy.

Gode kommunenavn kan være samlende og identitetsbærende, men navn kan også vekke harme og splittelse.

Brønnøy kommunestyre drøftet saken den 19.06.2002, (k.sak 59/02). Følgende vedtak ble enstemmig fattet: ”1.

Kommune våpenKommune våpenBrønnøy kommune endrer ikke kommunenavnet nå. 2. Saken sendes heller ikke ut til folkeavstemning nå”. Noe av begrunnelsen var at en navneendring bør ha en viss varighet. Debatten om kommunestruktur som var i emning ga ikke en slik sannsynlig varighet.

Ut fra dette var Brønnøy kommunestyre fortsatt fornøyd med det kommunenavnet vi har. En eventuell debatt om navnet kan overlates til fremtida og dens behov.


Copyright © 2014. All Rights Reserved.