Kongen vedtok i statsråd 29. mai. 2009 verneplan for Lomsdal-Visten. Det er over tusen kvadratkilometer med variert og tilnærmet urørt natur fra fjord til fjell som nå er vernet. Til tross for at Norge har flere fjorder enn de fleste andre nasjoner, er Lomsdal-Visten bare den tredje nasjonalparken som dekker et sammenhengende område fra fjord til fjell.

Den offisiell åpningen av nasjonalparken ble utført av miljøvernminister Erik Solheim i Stavassdalen 26. juni 2009

Fylke: Sør i Nordland og midt i Norge.

Kommuner: Mest i Brønnøy og Vevelstad, men også en del i Vefsn og Grane.

Areal: ca. 800 km2.

Kart: M711 - 1:50 000. Kartblad 18251 (Tosbotn). 1826 II (Eiterådalen).

Adkomst: Til fots eller på ski. Bil/buss eller båt til områdets ytterkanter. Fly/ buss eller Hurtigruta til Brønnøysund. Tog til Tro­fors,Svenningdal eller Mo­sjøen.

Laveste/høyeste punkt: 0-1248 m.o.h.

Skoggrense: 100 - 400 m.o.h.

Årsnedbør: 2400 mm - mest i oktober.

Beskrivelse: Området er et høgfjellsområde som gjennomskjæres av daler fravest. To betydeligefjor­der skjærer seg inn i om­rådet, Veifjorden lengst i sør og Vistenfjorden i nord. De to hovedvassdragene er Lomsdalsvassdraget og Sæterelva (Indre Visten). En mengde små daler og store høgdefor­skjeller gir området et va­riert preg.

Verneplan for Lomsdal-visten nasjonalpark ble vedtatt av Kongen i statsråd 29. mai. 2009 Den offisiell åpningen av nasjonalparken ble utført av miljøvernminister Erik Solheim i Stavassdalen 26. juni 2009

Botanikk:

Det fuktige klimaet gir vegetasjonen et oseanisk preg. Skogen strekker seg opp mot 200-300 moh. og er begrenset til et lite areal nederst i vassdraget. Foruten bjørkeskog finnes det blandingsskoger med gran og furu. I ei sørvendt li litt opp fra fjorden finnes det en liten almeskog.

Det er påvist 470 arter av karplanter i nedbørsfeltet. Areal og beliggenhettatt i betrakting er dette et svært høyttall. En fjerdedel avartene erfjellplanter. Snøarve og lappøyentrøst kan nevnes.

Vassdraget er et plantegeografisk møtested, der fjell/ kystplanter og sørlige/østlige arter er rikt representert. Størst botanisk interesse knytter seg til de rike skogstypene i nedre del av vassdraget. Deler av Strompdals-eiendommen er barskogvernområde. På grunn av liten kulturpåvirkning har Lomsdalsvassdraget svært stor verdi som referansevassdrag.

Viltbiologi:

Beliggenheten mellom det typiske oseaniske kystklima og et  bestanden tørrere innlandsklima danner grenser for østlige arter i sin   vestlige utbredelse, f.eks. jerpe og storfugl. Dessuten kom elg og rådyr tidlig hit og dannet levedyktige bestander.

Elg har flere viktige trekkveier i området, og bestanden er god. Gaupestammen er stor i disse traktene. Jerv finnes også, og oter vandrer regelmessig oppover vassdraget. Bjørn og ulv "streifer i området". Ved utløpet av Lomselva kan steinkobbe observeres.

Lirypebestanden er middels, mems fjellrypebestander er bedre. Både orrfugl og storfugl fins i området, og bestanden av orrfugl er god. Flere rovfugl- og uglearter fins her, bl.a. kongeørn, fjellvåk og haukugle.

Fiskeribiologi:

PH i vassdraget ligger om sommeren mellom 6,2 og 7,1. Noen tjern i selve Lomsdalen har imidlertidig pH helt ned i 5,2. Lomselva er lakseførende ca. 1 km. Ellers er ørret eneste fiskeart i vassdraget. Det er ørret i de fleste vatna i dag, men det varierer mye i antall og størrelse. ..."Den gode fisker får fisk på kroken".

KULTURHISTORIE

Området er tradisjonelt sørsamisk bruksområde. I utmarka er det flere rester etter gammel fangstkulturfangstgroper og bogasteller. Fra nyere tid er det rester etter flere nå nedlagte gårder. Av nyere historie kan også nevnes heimefront aktiviteten som foregikk under den andre verdenskrig. I dette området er det også flere gamle ferdselsveier over til Vefsndalføret.

G EO FAG

Store deler av vassdraget har bart fjell eller tynt dekke av løsmateriale. Derforeravrenningenraskogelveneflommer fort opp etter regnskyll.

Landformene er preget av breutformete daler og bekker. Noenn avdalførene har i tillegg vært utsatt for sterk elveerosjon. Breelvmaterialet finnes i form av en sandur, i Lomsdalen, og i terrasser ut mot dalmunningen ved Børjeøra. I Strompdalen og Sæterdalen kan man se terrasser opp til en høyde på 130 moh., som antas å angi marin grense.

Både Henrikdalselva og hovedelva er sterkt bunntransporterende, og store mengder grovt materiale blir ført ut i dalbekkene. Ved Lomsdalsgården ser vi også en rekke spor etter tidligere elveløp i flere nivåer.

I de sentrale og nordlige delene dominerer lys grå granitt av kaledonsk alder. I øst og vest dominerer omdannede kambrosiluriske bergarter. I øst består disse av glimmer-, kvarts- og kalksilikatgneiser, i vest finkornet glimmerskifer, amfibolitt og marmor.

Vassdragets urørthet gir det stor verdi som referansefelt. Viktig geofaglig er at alle prosesser innen feltet kan foregå uforstyrret og uten skade for noen. I dag finnes få slike nedbørsfelt hvor dette er tilfelle. Vassdraget har videre stor verdi som geofaglig typevassdrag for Nordlands sørlige kyststrøk.