En "Ringe Fieldplatz"
Etter fire nye, men lette kilometer, er vi i Lomsdalen (166 moh). Den virkelige og uvirkelige Lomsdalen.
Lomsdalen med den stille elva. Med speilblanke tjern. Med skogkledde holmer. Med store myrer.
Med kvitstammet bjørk. Med islagte elv og kvite vidder.
Med ei elgku vassende i graset . Dette er friluftsfolkets paradis.
Etter det en kjenner til bosatte den første gårdbruker seg her oppe i 1665. Gården har i
flere perioder ligget øde. Matrikkeljordboka for 1723 sier at Lomsdalsgården er "en ganske ringe
fieldplatz hvor kornet ikke modnes". Fra 1796 og fram til ca. 1818 bodde ingen der. Og brukerne skiftet ofte.
Men folket her har klamret seg til jorda og slåss med naturen. 1865 var det 6 kyr, 8 småfe og 1 hest på gården.
Samme år ble det sådd 1 /4 tn. bygg og 3/4 tn. blandakorn og 3 tn. poteter. Avlingen er ukjent.
En finner også rester av ei kvern ved gården. Hele 16 bygninger, syv av dem utløer,
tilhørte denne gården mens den var på sitt beste. Det fortelles at gården i sin tid fødde 12 kyr og 2 hester.
Som de fleste gårdene i Veifjorden tilhørte Lomsdal et proprietærgods, og ble drevet av leilendinger.
1876 ble den kjøpt av brukeren til odel og eie for 130 spd. Fra 1933 har Lomsdalsgården ligget øde.
Og gården som var på ca. 80 000 mål med fjell, skog og vatn, eies nå av Helgeland Kraftlag.
Huset på gården er forfalt. Rett sør for Storholmen står ei privat lita tømmerhytte.